Med lek lærer barnet
seg selv å kjenne
Lek er barnets viktigste aktivitet. Leken er et mål i seg selv, samtidig som den stimulerer alle utviklingsområder. Lek er en frivillig aktivitet som er lystbetont og indremotivert. Lek har en egenverdi for barnet, og er derfor et mål i seg selv. Gjennom leken lærer barnet seg selv å kjenne, og hva det kan og ikke kan klare av utfordringer, altså utvikling av selvoppfatning og identitet. Lek fremmer barns utvikling på alle områder: språklig, intellektuelt, fysisk, emosjonelt og ikke minst sosialt.
Sosial utvikling og konfliktløsing gjennom lek
Gjennom lek utvikler barn evne til sosial kontakt, omsorg for andre, evnen til å ta andres perspektiv, akseptere felles regler og sosial ansvarlighet. Barnets nysgjerrighet og lærelyst kan utvikles gjennom leken. Barnet tør å gå inn i utfordringer og prøve seg på oppgaver av rimelig vanskelighetsgrad fordi det foregår i lekens verden. Gjennom leken lærer barnet å løse konflikter på en positiv måte. For at leken skal fungere må barna lære å ta hensyn til hverandre og samarbeide. Dette fører til at både læring og sosial kompetanse blir utviklet. Utviklingen av det enkelte barns selvopplevelse skjer i stor grad i dette sosiale samspillet.
Lek på barnas premisser
Forskning viser at barns lek og læring utvikler seg best der det er god balanse mellom voksenstyrte og barneinitierte aktiviteter. Barn henter impulser til sin lek fra nye opplevelser og erfaringer de får fra de ulike prosjektene. Samtidig bearbeider de og utvikler den nye kunnskapen og erfaringene gjennom samlek med andre barn, hvor de selv bestemmer innhold og retning i aktiviteten. De voksnes samspill med barna i lek spiller også en viktig rolle. Vi må ta roller som er naturlige i situasjonene og ikke utøve vår makt. Leken skal være på barnas premisser. Det er barna som bestemmer, men voksne skal støtte, motivere, hjelpe og være gode lekekamerater.